PSYK202 - B- besvarelse

Oppgave 2
Medietilsynet har kartlagt barn og unges (9-18 år) bruk av sosiale medier. En forsker er spesielt interessert i «Snapchat» og hvorvidt det er større prosentandel jenter enn gutter som benytter tjenesten. Etter å ha gjennomført en statistisk analyse, finner forskeren at prosentandelen jenter (x̅ =93)erstørreennprosentandelengutter(x̅ =90),t(98)=1.97,p=.052.
a. Hva er betydningen av p i denne analysen?
b. Forskeren konkluderer med

PSYK202 - B- besvarelse

Oppgave 2
Medietilsynet har kartlagt barn og unges (9-18 år) bruk av sosiale medier. En forsker er spesielt interessert i «Snapchat» og hvorvidt det er større prosentandel jenter enn gutter som benytter tjenesten. Etter å ha gjennomført en statistisk analyse, finner forskeren at prosentandelen jenter (x̅ =93)erstørreennprosentandelengutter(x̅ =90),t(98)=1.97,p=.052.
a. Hva er betydningen av p i denne analysen?
b. Forskeren konkluderer med at dette er en forskjell som kan generaliseres til
populasjonen av barn og unge i Norge. Er dette riktig? Hvorfor/hvorfor ikke?
c. Forskeren har benyttet seg av en to-halet hypotesetest. Er dette riktig? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva tror du resultatet ville blitt dersom forskeren på forhånd hadde bestemt seg for en en-halet hypotesetest?

Oppgave 3
Kari har gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant tilfeldige utvalg av studenter på de fire ulike bachelorprogrammene ved Det psykologiske fakultet (arbeids- og organisasjonspsykologi, generell psykologi, pedagogikk og spesialpedagogikk). Kari ønsker å finne ut om det er forskjeller mellom de ulike programmene når det gjelder hvor mange timer i uken studentene benytter til å studere.
a. Gjør kort rede for den parametriske testen du mener er best egnet til å svare på denne problemstillingen. Begrunn hvorfor denne testen er passende.
b. Formuler en relevant nullhypotese og alternativ hypotese for denne testen.
c. Hva skal til for at Kari eventuelt forkaster nullhypotesen til fordel for den alternative
hypotesen?

Oppgave 4
En forsker har undersøkt sammenhengen mellom nedbør og subjektiv livskvalitet ved hjelp av en enkel regresjonsanalyse. Nedbør er operasjonalisert som antall millimeter på et døgn og livskvalitet er målt på en skala fra 0 til 10, der høyere verdier betyr høyere livskvalitet. Resultatene
fra analysen viser at konstanten a er estimert til 8 og den ustandardiserte regresjonskoeffisient b er estimert til -0.25.
a. Hva er avhengig og uavhengig variabel i denne analysen?
b. Hva er den korrekte tolkningen av parameterestimatene a og b i denne analysen?
c. I tillegg har forskeren estimert en standardisert regresjonskoeffisient på β = 0.4. Hva er
den korrekte tolkningen av denne koeffisienten? Hva benytter vi vanligvis standardiserte
regresjonskoeffisienter til?
d. Gjør kort rede for noen av de viktigste forutsetningene for korrelasjons- og
regresjonsanalyser.