Dokumentet inneholder gode besvarelser på tidligere gitte eksamensoppgaver. Ettersom faget er tredelt, inneholder dette dokumentet kun oppgaver relatert til den kognitive delen. Dokumentet inneholder besvarelser på følgende oppgaver:
• Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning.
• Beskriv representativitets heurestikken og diskuter hvordan den kan påvirke beslutningstaking.
• Forklar hva som menes med tilgjengelighetsheuristikken, beskriv eksperimentelle funn som tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning og diskuter mulige situasjoner i hverdagslivet hvor denne heuristikken kan spille en rolle.
• Forklar hvilken sammenheng man har funnet mellom tvetydige figurer som for eksempel «and-eller-hare-illusjonen» og visuelle forestillingsbilder. Forklar også hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder.
• Gjør rede for hva som menes med multisensorisk integrasjon og diskuter sentrale teorier om multisensorisk integrasjon på bakgrunn av relevante fenomen og empiriske funn.
• I hukommelsesoppgaver hvor forsøkspersoner får presentert en liste med ord og bes om å gjengi ordene etterpå, finner man ofte en U-formet sammenheng mellom ordenes posisjon på den opprinnelige listen og hvor godt de huskes. Dvs. at de første ordene i listen («primacy effect») og de siste ordene på listen («recency effect») huskes bedre enn de i midten. Grei ut om hvordan man kan forklare dette.
• Gjør rede for Baddeleys tilnærming til arbeidshukommelse. Vis til undersøkelser som støtter teorien om at arbeidshukommelsen består av flere ulike komponenter.
• Hva er arbeidshukommelse? Gi en beskrivelse av de ulike komponentene og drøft statusen til de empiriske bevis for hver av dem.
• Redegjør for skjevheter/bias i menneskelig beslutningstaking.
• Man skiller vanligvis mellom deklarativ langtidsminne og ikke-deklarativ langtidsminne. Forklar hva som menes med dette skillet og hvordan det kan begrunnes på bakgrunn av relevante funn.
• Diskuter hvordan folk kan bedre sin hukommelse.
• Beskriv teorier om objektgjenkjenning og evidens for og imot dem.
• Beskriv teoriar om objektsgjenkjenning og beskriv empirisk evidens for og imot dei.
• Det blir ofte sagt at oppmerksomhet er en begrenset ressurs. Forklar hva som menes med dette, og gi eksempler på forskning som underbygger påstanden.
• Gjør rede for teorier om oppmerksomhet og beskriv empiriske studier der disse teoriene blir undersøkt.
• Diskuter betydningen av gestaltpsykologiske idéer for forskning på problemløsning.
• Gjør rede for noen vanlige strategier i menneskelig problemløsning og hvordan bruken av slike strategier har vært studert eksperimentelt. Drøft hvordan bruken av slike problemløsningsstrategier både kan fremme og hemme effektiv problemløsning.
• Drøft bias og vanlige feil i menneskers resonnering.
• Drøft hvor pålitelig vår selvbiografiske hukommelse er. Er det forskjell mellom nøytrale hendelser og sterke emosjonelle hendelser? Beskriv også hvordan kognitiv psykologi har indusert falske selvbiografiske minner hos forsøkspersoner.
• «Ansiktsgjenkjenning er en spesiell form for persepsjon». Diskuter påstanden og beskriv empiri som kan belyse den.
• Er ansiktspersepsjon det samme som objektspersepsjon?
• Skildre nokre teoriar for kunnskapsrepresentasjon ( dvs. generell kunnskap/semantisk minne) og gjer greie for dei viktigaste skilnadane mellom desse teoriane.
• Gjer greie for det analoge og proposisjonelle perspektivet på korleis mentale bilete er lagra. Vis til empiri som støtter dei ulike perspektiva. Ny oppgave: gjør rede for mentale bilder og konsepter
• Drøft heuristikkers funksjon innen beslutningstaking
• Diskuter effekter av kontekst på minne.
• Har forskning på menneskelig hukommelse innenfor kognitiv psykologi bidratt til forståelse av viktige aspekt ved hverdagslivets hukommelse? Beskriv eksempler som kan illustrere ditt svar.
• I følge klassiske modeller for minne, feks. Atkinson og Shiffrin, er langtidsminnet enhetlig. Drøft teoretiske og empiriske fremtrinn som forklarer hvorfor kogntivie psykologer ikke lenger er enige om dette.
• Drøft og kritiser synspunktet om at en bare har en, veldig pålitelig hukommelse ut fra bevis fra kognitiv psykologi.
• Redegjør for begrepet skjema og vis ulike måter skjema påvirker vår generelle kunnskap.