A-besvarelse fra V26 JUS4111. Todelt oppgave:

I. Etter straffeprosessloven § 168 a kan rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige på visse vilkår innhente taushetsbelagte opplysninger om siktedes helse uten siktedes samtykke. Høyesteretts kjennelse HR-2024-2268-A omhandlet flere spørsmål vedrørende tolkningen av denne bestemmelsen. Et spørsmål i saken var hva det betyr når straffeprosessloven § 168 a krever at opplysningene må være «knyttet til siktedes helse», se særlig avsnittene

A-besvarelse fra V26 JUS4111. Todelt oppgave:

I. Etter straffeprosessloven § 168 a kan rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige på visse vilkår innhente taushetsbelagte opplysninger om siktedes helse uten siktedes samtykke. Høyesteretts kjennelse HR-2024-2268-A omhandlet flere spørsmål vedrørende tolkningen av denne bestemmelsen. Et spørsmål i saken var hva det betyr når straffeprosessloven § 168 a krever at opplysningene må være «knyttet til siktedes helse», se særlig avsnittene 51 flg. og 74 flg. i kjennelsen. Analyser og vurder flertallets og mindretallets tolkning av uttrykket «opplysninger knyttet til siktedes helse» i HR-2024-2268-A.

II. Norsk lovgivningsteknikk har tradisjonelt vært preget av at lovteksten gis en kortfattet utforming, samtidig som det nærmere innholdet og detaljene utdypes i forarbeidene. Ta utgangspunkt i flertallets og mindretallets argumentasjon om forståelsen av «opplysninger knyttet til siktedes helse» i HR-2024-2268-A, og vurder fordeler og ulemper ved den nevnte lovgivningsteknikken og dens betydning for juridisk metode og hensynet til lovgiverlojalitet.