Eksamensoppgaven:
OPPGAVE 1: KORTSVAROPPGAVE, maks 1200 ord (ca. 3 sider):
Hva menes med «plattformarbeid? Beskriv og diskuter utfordringer knyttet til plattformarbeid for ulike grupper ut ifra relevant pensumlitteratur.

Denne oppgaven problematiserer utfordringer knyttet plattformarbeid, inkludert autonomi, usynliggjøring av arbeid og fravær av rettigheter, samt hvilke konsekvenser dette har for to arbeidstakere som representerer ulike former for plattformarbeid.

OPPGAVE

Eksamensoppgaven:
OPPGAVE 1: KORTSVAROPPGAVE, maks 1200 ord (ca. 3 sider):
Hva menes med «plattformarbeid? Beskriv og diskuter utfordringer knyttet til plattformarbeid for ulike grupper ut ifra relevant pensumlitteratur.

Denne oppgaven problematiserer utfordringer knyttet plattformarbeid, inkludert autonomi, usynliggjøring av arbeid og fravær av rettigheter, samt hvilke konsekvenser dette har for to arbeidstakere som representerer ulike former for plattformarbeid.

OPPGAVE 2: LANGSVARSOPPGAVE, maks 2500 ord (ca. 6 sider):
I boka Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet (Reisel & Teigen) vises det til det norske likestillingsparadokset. Beskriv og problematiser det norske likestillingsparadokset ut ifra Reisel og Teigens bok og relevant pensumlitteratur.

Industrisamfunnets fall resulterte i et økt arbeidsbehov som skapte nye muligheter for kvinner. En reduksjon i arbeidsplasser innen industriarbeid gjorde at jobber innen omsorg- og servicenæringen økte betydelig, og arbeidslivet ble dermed mer tilpasset dem. Ifra 1960-tallet til 1990-tallet utviklet Norge seg i retning av å bli et av verdens mest likestilte land (Dørum, 2004). Norge har dermed en velferdsstat som er svært orientert mot likestilling. Imidlertid finnes det en sammenheng som er motstridende med tanke på dette, nemlig at det fremfor alt er et kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette refereres til som det norske likestillingsparadokset. Det handler om at likestillingspolitikken har lagt for mye vekt på kvinners rolle som mødre, fremfor kvinnes posisjon som yrkesaktive lønnsarbeidere (Reisel & Teigen, 2014). Det kan undres hvorfor dette fortsatt holder stand, og det vil derfor være mulig å problematiserte paradokset. Oppgaven vil ta utgangspunkt i problemstillingen om hvordan likestillingsparadokset i det norske arbeidsmarkedet kan forstås og problematiseres gjennom et samspill av individuelle valg, strukturelle rammer og kulturelle normer.

Begrunnelse for karakter:
1C Plattformarbeid: 1C: Meget god besvarelse i forhold til relevant litteratur, begrepsbruk og diskusjon. Evner å få fram skyggesiden men også fordeler i lys av ettetraktet spesialistkompetanse. ( med Jonas vs Sarah som case). Gjennomgående god drøfting Relaterer temaet til autonomi, usynliggjøring av arbeid og fravær av rettigheter. Inkluderer mye relevant pensumlitteratur på en kompetent måte.

2A Likestillingparadokset: Beskriver tema med adekvate og relevante begreper (horisonal og vertikal segregering, stiavhengighet, kjønnssterotypier,, glasstaket, homososialitet) God diskusjonen i lys av forklaringer på individ-, kultur- og strukturnivå. God bruk av pensum og god pensumforståelse (dog uklar kobling til Herbert Marcuse). God diskusjon. Begge delbesvarelsene er gode (særlig 1C) men 2A hadde fått enda bedre karakter med å trekke inn flere sider av kjønn i lys av anerkjennelse av ulike typer av arbeid, mer strukturelle forklaringer knyttet til framveksten av jobber i offentlig sektor, etc.

Karakter B