Denne oppgaven er skrevet som en avslutning på et treårig bachelorstudium i Økonomi og Administrasjon ved Handelshøyskolen BI Bergen. Den er utarbeidet med bakgrunn i generell bachelor og hovedfokus på Human Resource and Management. Sensur av oppgaven fikk karakteren A.

Gjennom høsten 2017 ble #MeToo-kampanjen opprettet som en støtteerklæring for ofre av seksuell trakassering. Oppmerksomheten rettet mot emneknaggen har avslørt både grove og mindre grove tilfeller av seksuell

Denne oppgaven er skrevet som en avslutning på et treårig bachelorstudium i Økonomi og Administrasjon ved Handelshøyskolen BI Bergen. Den er utarbeidet med bakgrunn i generell bachelor og hovedfokus på Human Resource and Management. Sensur av oppgaven fikk karakteren A.

Gjennom høsten 2017 ble #MeToo-kampanjen opprettet som en støtteerklæring for ofre av seksuell trakassering. Oppmerksomheten rettet mot emneknaggen har avslørt både grove og mindre grove tilfeller av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv. Denne oppgaven tar for seg en eksperimentell vignettstudie, der det med utgangspunkt i #MeToo-kampanjen ble formulert en problemstilling som skal ta for seg om respondenten vil oppleve et presentert scenario som omhandler seksuell trakassering forskjellig, avhengig av kjønn på de involverte parter. Oppgaven skal også prøve å gi svar eller peke på retningslinjer som tillitsvalgte kan anvende, dette for å bidra til at varslingen av seksuell trakassering blir håndtert på best mulig måte.
Spørreundersøkelsen bestående av 140 respondenter dannet grunnlag for analysene. Halvparten av respondentene ble presentert Heidi-vignetten, der den kvinnelige ansatte «Heidi» blir seksuelt trakassert av en mannlig leder. Den andre halvdelen ble presentert Helge-vignetten der den mannlige ansatte «Helge» blir seksuelt trakassert av en kvinnelig leder. Med utgangspunkt i hovedproblemstillingen, ble det utformet fire ulike hypoteser som kartla hvor de demografiske forskjellene forelå blant respondentene.
Resultatene fra studiet viser at det foreligger en forskjell når det kommer til hvilken vignett respondentene fikk presentert og den forventede håndteringen av saken. Den oppstår i hovedsak ved involvering av instanser utenfor organisasjonen. Det kom også frem at det reageres strengere mot mannlige ledere som utfører klanderverdig atferd mot kvinnelige ansatte, i motsetning til kvinnelige ledere mot mannlige ansatte. Forskjellene som fremkom var imidlertid ikke store nok til at det kan dannes grunnlag for ulik håndteringen basert på kjønn, men funnene kan gjøre oss mer oppmerksom på at forskjellene må hensyntas i en generell sammenheng i liknende situasjoner.