Skriftlig skoleeksamen 5 timer.
Oppgave 1:
1.Drøft om vilkårene for å tilby hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 var oppfylt. Obs! Du skal legge til grunn at hjelpetiltakene som er nevnt i teksten er egnet til å møte familiens behov og bidra til positiv endring

Oppgave 2:
2.Drøft om vilkårene for pålegg om hjelpetiltak om foreldreveiledningskurs og rusmiddelprøve er oppfylt.

Oppgave 3:
a.Drøft og vurder om de rettslige vilkårene for tilbakeføringskravet

Skriftlig skoleeksamen 5 timer.
Oppgave 1:
1.Drøft om vilkårene for å tilby hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 var oppfylt. Obs! Du skal legge til grunn at hjelpetiltakene som er nevnt i teksten er egnet til å møte familiens behov og bidra til positiv endring

Oppgave 2:
2.Drøft om vilkårene for pålegg om hjelpetiltak om foreldreveiledningskurs og rusmiddelprøve er oppfylt.

Oppgave 3:
a.Drøft og vurder om de rettslige vilkårene for tilbakeføringskravet av Leah er oppfylt.
b.Drøft og vurder om de rettslige vilkårene for tilbakeføringskravet av Markus og Oliver er oppfylt.

Oppgaven:
Alleoppgavene skal besvares(husk at oppgave 3 består av 2 deler). Det skal ikke lages referanseliste.Selv om sakens hendelser skjer før barnevernsloven av 2021 trådte i kraft 1. januar 2023, skal denne brukes for å svare på de rettslige problemstillingene saken reiser.Selma og Birk ble kjent med hverandre på radiografiutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet –storbyuniversitetet) i 2005. Selma hadde flyttet til Oslo fra Harstad i Nord-Norge, mens Birk kom fra Trondheim. Paret giftet seg i 2008. I 2009 kom deres første barn, Leah, til verden. Tre år senere, i 2012, fikk de eneggede tvillingene Markus og Oliver. Familien bosatte seg i et rekkehus i en kommune litt utenfor Oslo. I juni 2016 døde Birk brått av hjertestans. Leah var da 7 år gammel, mens Markus og Oliver var 4 år. Sorgen over dødsfallet medførte at Selma fikk store utfordringer i hverdagen. Hun slet med å komme seg gjennom arbeidsdagen og samtidig ivareta alle de oppgavene som faller på en forelder i hjemmet. Selma var ofte svært sliten etter jobb og hun sov mye på ettermiddagene og kveldene. I tillegg begynte hun å drikke mer og mer rødvin for å dempe smerten og sorgen over tapet av Birk. Rundt juletider i 2016 sendte Leahs kontaktlærer en bekymringsmelding til kommunens barnevernstjeneste. Leah hadde flere ganger det siste skolehalvåret vært utagerende og var ofte i konflikt med sine klassekamerater. I timene slet hun med å holde konsentrasjonen og fremsto både sliten, utålmodig og uengasjert. Skolearbeidet ble ikke gjort slik det kunne forventes. Lærerne merket seg også at Leah ofte gikk med de samme klærne flere dager på rad og kunne til tider også være ganske skitten og ustelt. Skolen hadde forsøkt å ta kontakt med Leahs mor, men hun var passiv og fraværende i samtalene de få gangene hun hadde tatt telefonen. Hun møtte heller ikke opp til de møtene skolen hadde forsøkt å arrangere med moren. Barnevernstjenestens besluttet å åpne undersøkelse. Barnevernstjenestens veileder snakket med Leah om hvordan hun hadde det hjemme. Hun svarte at det gikk greit, men at det var vanskelig med mamma, siden hun var så mye trøtt og trist. Leah savnet pappaen sin veldig og hun syns også det var slitsomt at hun alltid måtte ordne mat til seg selv og brødrene sine, siden mamma ikke orket å lage middag. Hun fortalte at moren holdt seg mye for seg selv, inne på soverommet sitt. Det var trist syns Leah, for hun haddeofte lyst til å snakke om pappa og fortelle om ting på skolen og lignende.I barnevernstjenestens undersøkelse kom det også frem opplysninger om guttene Markus og Oliver. I samtaler med barnevernstjenesten uttalte en av barnehagelærerne at de var glade gutter og at «det virker som de klarer å glemme det triste og sorgen rundt segnår de er sammen med de andre barna og voksne i barnehagen». Men de ansatte syntes at det var urovekkende at moren nesten ikke lenger hentet guttene fra barnehagen, men at det var andreklassingen Leah som hadde fått det ansvaret. Utover uttalelsene fra deansatte i barnehagen, fortalte Markus til barnevernstjenesten at «Mamma er hele tiden trist og gjør ingenting». Oliver sa han syns det er trist at mamma sover så mye og er så lite tilgjengelig. De ansatte i barnehagen hadde merket seg at begge guttene ofte ikke var kledd etter været,
og at matpakkene deres ofte var svært sparsommelige. Guttene holdt seg mye for seg selv og ville ikke leke med andre barn. Til barnevernstjenesten forklarte Selma (mor) at hun var utrolig sliten etter arbeidsdagen og at hun trengte å hvile og å «koble av» på ettermiddagene og kveldene, dersom hun skulle klare å dra på jobb dagen etter. Selma mente at rødvinen hun drakk hjalp henne med ikke å tenke på alt det triste knyttet til Birks plutselige død, men mente samtidig at hun ikke hadde et alkoholproblem. Hun drakk sjelden mer enn én flaske hver kveld. Selma innrømmet at mye av arbeidet med de små guttene hadde falt på Leah, og at hun hadde dårlig samvittighet for dette. Hun mente imidlertid at Leah mestret oppgavene godt og at hun kom godt overens med guttene. Samtidig var hun åpen for hjelp og ville samtykke dersom barnevernstjenesten hadde noen tiltak de mente var egnet til å hjelpe den lille familien. Barnevernstjenesten mente at veiledning og råd til moren og avlastning annenhver helg ved at barna ble sendt til et besøkshjem, ville være egnet til å hjelpe familien. Barnevernstjenesten traff enkeltvedtak om hjelpetiltak den 25. januar 2017, jf. bvl. § 3-1.1.Drøft om vilkårene for å tilby hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 var oppfylt.Obs! Du skal legge til grunn at hjelpetiltakene som er nevnt i teksten er egnet til å møte familiens behov og bidra til positiv endring.Til tross for at hjelpetiltakene som ble igangsatt fremsto som egnet, mente Selma at veiledningen ikke ga henne noe mer informasjon og hjelp enn hva hun ikke allerede visste om barneoppdragelse og barns behov for omsorg. Hun mente også at den ansatte som veiledet, var en bedreviter og belærende. Etter halvannen måned med de frivillige hjelpetiltakene, trakk Selma samtykket til veiledningstimer og avlastningshjem tilbake. Etter en grundig vurdering av om barna fortsatt hadde et særlig behov for hjelp, kom barnevernstjenesten frem til at det ikke lenger var tilfellet. Mor hadde i perioden vist tegn til bedring og hadde i større grad tatt hånd om oppgaver i hjemmet og omsorgen for de tre barna. Dette til tross for at moren selv ikke var fornøyd med innholdet i tiltakene. Barnevernstjenesten avsluttet derfor sin oppfølging av familien. Mai 2017 sendte imidlertid barnehagen til Markus og Oliver bekymringsmelding til barnevernstjenesten. I bekymringsmeldingen skrev barnehagen at guttene fortsatt nesten hver dag kommer gående alene til barnehagen, kun noen ganger fulgt av storesøsteren på 8år. Selv om de to guttene nå var blitt fem år og over sommeren skulle begynne i barnehagens avdeling for store barn, var det ikke forsvarlig at så unge barn gikk alene fra hjemmet sitt til barnehagen; avstanden mellom hjemmet deres og barnehagen var trossalt nesten én kilometer. De samme problemene med klær, mat og lek var for øvrig fortsatt til stede for begge de to guttene. Klærne til guttene var i tillegg nå blitt altfor små, og guttene virket enda mer innesluttet og stille enn før. Barnevernstjenesten åpnet undersøkelse. I forbindelse med undersøkelsen informerte skolen om at Leahs skoleprestasjoner nå hadde blitt veldig dårlige. Relasjonene hennes til medelevene var ikke blitt noe bedre. Leah selv fortalte til barnevernstjenestens veileder at det fortsatt er hun som lager matpakker til brødrene og seg selv, men noen ganger forsover
hun seg og da blir det ikke tid til det. Hun fortalte at moren i en liten tid hadde vært bedre, men at hun den siste tiden hadde falt tilbake i det gamle sporet med drikking og at hun var veldig fraværende. Barnevernstjenesten bestemt seg for å gjøre et uanmeldt hjemmebesøk en ettermiddag midt i uka. Det var uryddig og ikke særlig rent i huset. Det sto en del tomme flasker med vin på kjøkkenbenken, på gulvet og i gangen. Selma virket sløv og luktet sterkt alkohol. Hun så ut som om hun akkurat hadde våknet. Leah prøvde å rydde mens barnevernstjenestens veiledere var der. Tvillingene virket urolige av besøket. Da de søkte trygghet hos moren sin ved å sette seg tett inntil henne på sofaen, reagerte hun ikke. Selma skjøv gutta litt unna seg med et stønn som om hun ikke orket deres nærhet, i alle fall ikke akkurat der og da. På spørsmål om hvordan hun har det, svarer hun at: «Jeg klarer meg, men jeg blir fort sliten og er ofte syk. I det siste har jeg vært borte frajobben en stund pga. sykdom.»Det var åpenbart for barnevernstjenesten at Selma var i dårlig forfatning. De tilbød henne å fortsette med det samme foreldreveiledningstiltaket som hadde vært igangsatt tidligere, i tillegg til en fast rusmiddelprøve av biologisk materiale. Moren avslo tilbudet. Hun ville absolutt ikke ha noen innblanding fra barnevernet enda en gang. Hun mente at barn i Leahs alder absolutt kunne ta ansvar i hjemmet, noe datteren fint klarte med både matpakke-og middagslaging. Dessuten er veien til barnehagen trygg, og guttene vokser mentalt med å få ansvar for seg selv. At hun er oftere syk enn tidligere og ikke kan gå på jobb, er vel ikke noe barnevernet skal ha noe med. Det er i så fall helsevesenets problem. I tillegg var det kun alkohol hun brukte, og da kan det ikkepålegges rusmiddelprøve mente hun. Barnevernstjenesten valgte å sende begjæring til barneverns-og helsenemnda med krav om pålagt foreldreveiledningskurs og rusmiddelprøve av biologisk materiale til moren. Den 22. juni 2017 traff nemnda vedtak om pålagt hjelpetiltak. 2.Drøft om vilkårene for pålegg om hjelpetiltak om foreldreveiledningskurs og rusmiddelprøve er oppfylt.Hjelpetiltaket foreldreveiledningskurs endret omsorgssituasjonen til Leah, Markus og Oliver i en periode på ca. to måneder, før barnevernstjenestens veiledere igjen ble bekymret for hvor lite Selma klarte å gi av emosjonell og materiell omsorg til sine barn. Problemene som førte til vedtak om pålegg om hjelpetiltak dukket opp igjen i tillegg til at Leah ofte ikke kom på skolen. Markus og Oliver viste bedring ved at de igjen lekte mer på eget initiativ med vennene sine i barnehagen, men når det oppsto konflikter i leken, reagerte begge med veldig mye sinne.Rusmiddelprøvene til moren ble gjennomført av en sykepleier på Selmas fastlegekontor, og resultatene viste ingen bekymringsfulle verdier de første ukene. Etter hvert kom Selma imidlertid ikke til de avtalte timene, og de gangene det ble tatt prøver om rusmiddel, viste det seg oftere og oftere at Selma hadde drukket store mengder alkohol. Barnevernstjenesten bestemte seg for å begjære barneverns-og helsenemnda om vedtak om omsorgsovertakelse i september 2017. Nemnda traff vedtaket om omsorgsovertakelse 5. oktober 2017. Leah var da 8 år, Markus og Oliver 5 år. Samvær ble fastsatt til 12 ganger i året or Leah og 12 ganger i året for Markus og Oliver, begge 3 timer om gangen med tilsyn. Nemnda uttalte dessuten at barnevernstjenesten kan vurdere om antall timer med samvær kan økes etter hvert. Tvillingene ble plassert hos Selmas søster og hennes familie i Harstad. Markus og Oliver savnet så klart sin mamma og gledet seg når moren kom på besøk til Harstad. Samtidig falt guttene raskt til ro i fosterhjemmet. I august 2018 begynte Markus og Oliver på barneskolen, og guttene trivdes veldig godt. I tillegg hadde de begynt å spille fotball med onkelen som trener for fotballaget. Guttene fikk mange venner etter hvert og sammen med sin fetter, som de hadde fått et godt forhold til, fant de på mye moro ogsprell. Markus fortalte barnevernstjenesten at «Vi har det helt tipptopp. Mamma kan ikke ta vare på oss, men vi er glade i henne selv om tante og onkel er fine ekstraforeldre.»Leah ble plassert i en fosterfamilie i Stor-Oslo området. Fosterhjemmet lå i en annen kommune enn hennes barneskole, og hun måtte derfor bytte skole. Leah likte verken fosterforeldrene eller den nye skolen. Fosterfaren kjørte henne hver morgen til skolen slik at hun ikke mistet noen skoledager, men på den måten Leah oppførte seg i undervisningen og pausene, kunne hun like gjerne ikke vært der.Selma hadde utviklet en tung depresjon og avhengighet for alkohol og hadde i tillegg mistet jobben. Flere ganger klarte hun ikke å dra til Harstad for å ha samvær med tvillingene. I samværene med Leah var hun ofte sløv og emosjonelt fraværende. I praksis ble det etter hvert lite samvær. Barneverns-og helsenemnda var enig med barnevernstjenesten om at samværet skulle minskes, og 3. november 2018 vedtok nemnda samvær 7 ganger i året, 3 timer om gangen. Årene gikk og omsorgsovertakelse hadde nå vart i 5 år (2022). Fra og med 2019 hadde mye endret seg i Selmas liv. Blant annet hadde hun fått seg en kjæreste, Amir. De to hadde blitt samboere i 2020. Selma hadde i tillegg sluttet å drikke alkohol og hadde fått seg en 50 % stilling som radiolog på A-hus sykehus. Amir jobbet som butikksjef. Siden 2020 hadde Selma ikke mistet noen samværsmøter med verken Leah eller Markus og Oliver. Barnevernstjenesten bestemte derfor i januar 2021 for å øke hyppigheten av samværet til 12 ganger i året. Markus og Oliver var nå 9 år gamle, mens Leah var blitt 12 år. Oliver og Markus reiser nå en del ganger sørover til moren hvor de også har samvær med søsteren sin Leah. Barnevernstjenesten legger også til rette for samvær der alle fire, Selma, Oliver, Markus og Leah kan være sammen i lag. Mens livet ble bedre for Selma etter hvert, utviklet ikke livet til Leah seg særlig bra i tiden fra omsorgsovertakelse i 2017 og fram til 2022. Hun kranglet mye med sine fosterforeldre. Til slutt orket ikke fosterforeldrene å fortsette og sa fra seg oppdraget som fosterhjem for Leah januar 2020. Leah ble flyttet til et nytt fosterhjem, men også da viste Leah tydelig at hun ikke ville være der, hun likte verken fosterforeldrene eller barna i fosterhjemmet. På grunn av Leahs utagerende oppførsel i dette fosterhjemmet så barnevernstjenesten seg nødt til å plassere henne i en barnevernsinstitusjon som har som formål å yte god og trygg omsorg mens barn venter på å bli plassert i et fosterhjem. På barnevernsinstitusjonen ble Leah venn med en 14 år gammel jente. Jenta viste Leah hvordan man lett kunne tjene penger ved å selge bilder av ens egen nakne kropp på internett. De pengene brukte jentene til å kjøpe alkohol og sigaretter på gata i Oslo sentrum.
Rapportene fra barnevernsinstitusjonen om hvordan Leah oppførte seg, førte til at barnevernstjenesten flyttet Leah, 14 år, enda en gang i mars 2023. Den gang til et fosterhjem der de voksne hadde utdanning som spesialpedagog, noe som skulle bidra til at Leah ville få det bedre. Men heller ikke i det nye fosterhjemmet fant Leah seg til rette. Dette kom til uttrykk på flere måter, blant annet skrek hun til fostermoren at «Jeg hater dere alle sammen. For dere er jeg bare søppel som kastes med en gang det er mulig. Dere har ødelagt familien min og dere ødelegger meg!» Under samværet med moren sa Leah lite, men hun gikk ikke glipp av et eneste samværsmøte. Når brødrene hennes var med på samværsmøtene strålte Leah og var glad. I januar 2023, litt over 5 år etter vedtak om omsorgsovertakelse ble truffet, begjærer Selma opphevelse av omsorgsovertakelsesvedtaket og tilbakeføring av Leah og Markus og Oliver. Hun anfører at hun og Amir lever et normalt og trygt samliv. Begge har stabile jobber og trygg inntekt. Hun har ikke drukket alkohol på over fire år og er overbevist om at hun vil forbli edru. Det er ingen tvil om at hun nå vet at hun led av en tung depressiv lidelse som ble utløst da Birk, faren til Leah, Markus og Oliver, døde i 2016. Depresjonen og smertene forsøkte hun å rømme fra med alkohol. Men hun har nå bearbeidet sorgen og er frisk. Hun var en veldig god mor overfor sine barn før Birk døde, og er sikker på at hun vil bli en god mor for de tre igjen. Selma hevder dessuten at måten barnevernstjenesten har behandlet Leah på må stoppes. Leah er blitt dårligere i de årene barnevernstjenesten har hatt omsorgsansvar for henne. Datteren vil få det trygt og godt og stabilt hos Amir og henne. Hun har selv erfart hvor vondt man kan ha det, og denne erfaringen kan hun bruke for å hjelpe Leah. Guttene har det veldig fint hos tante og onkel, men det er hun som er moren deres og hun kan ta vare på dem nå.Barnevernstjenesten mener at Selma ikke kan gi Leah den omsorgen hun har behov for. Hennes utfordringer krever veldig mye av en forelder å følge opp. Det er veldig usikkert om Selma håndterer stresset som utløses av å måtte yte og vise omsorg for Leah. Hvis Selma igjen skulle bli syk, vil dette skade Leahs helse og utvikling ytterligere. Leah har allerede måtte flytte mange ganger. Å flytte henne nå igjen, selv om det er tilbake til moren, er risikofylt.Når det gjelder Markus og Oliver, påpeker barnevernstjenesten at tvillingene har bodd på fosterhjem fra de var fem år gamle. I over fem år har fosterfamilien vært hjemmet deres. Markus og Oliver er sterkt forankret i lokalmiljøet, har mange venner og trives svært godt. En tilbakeføring til moren med en søster som har store atferdsvansker, vil sette deres sunne og gode utvikling i fare.
Oppgave 3:a.Drøft og vurder om de rettslige vilkårene for tilbakeføringskravet av Leah er oppfylt.b.Drøft og vurder om de rettslige vilkårene for tilbakeføringskravet av Markus og Oliver er oppfylt.

Karakter: B.