Gode svar på tidligere eksamensoppgaver. Dokumentet inneholder disse oppgavene:
1. Lys er den viktigste zeitgeberen (tidgiveren) for døgnrytmen vår. Hvilke biologiske funksjoner i øyet og hjernen er det som gjør dette mulig? Og hvordan har innføring av elektrisk lys og skjermer påvirket døgnrytmen vår? / Hvordan har innføringen av elektrisk lys og skjermer påvirket døgnrytmen vår?
2. Mat er en viktig zeitgeber (tidgiver) for det metabolske systemet. Hvordan kan inntak

Gode svar på tidligere eksamensoppgaver. Dokumentet inneholder disse oppgavene:
1. Lys er den viktigste zeitgeberen (tidgiveren) for døgnrytmen vår. Hvilke biologiske funksjoner i øyet og hjernen er det som gjør dette mulig? Og hvordan har innføring av elektrisk lys og skjermer påvirket døgnrytmen vår? / Hvordan har innføringen av elektrisk lys og skjermer påvirket døgnrytmen vår?
2. Mat er en viktig zeitgeber (tidgiver) for det metabolske systemet. Hvordan kan inntak av mat påvirke det metabolske systemets døgnrytme? Hvilke konsekvenser kan det å spise på uregelmessige tider av døgnet ha for den metabolske helsen vår?
3. Hva er polysomnografi, og hvilken informasjon (også klinisk) kan en slik registrering gi?
4. Ved polysomnografisk (PSG) registrering av nattesøvnen hos tre pasienter finner man tre helt ulike hypnogrammer. Beskriv alle hypnogrammene med hensyn til stadiefordeling gjennom natten og søvnkvalitet. Redegjør for forskjellige søvnvariabler man får i en PSG rapport. Vurder om søvnen er god (nok) eller om det kan mistenkes en søvnlidelse ved disse tre pasientene.
5. Ved aktigrafi-registrering får man informasjon om aktivitet/ ikke-aktivitet (og eventuelt lyseksponering) over flere døgn. Redegjør for protokoll for aktigrafi-registrering og de forskjellige estimerte søvn- og våkenhetsparamentre man får i en aktigrafi-rapport. Diskuter om tallene i en aktigraf-rapport er meningsfulle. Beskriv aktogrammet nedenfor med hensyn til søvnrytme, søvnlengde og lyseksponering.
6. Ved polysomnografisk (PSG) registrering av nattesøvnen finner man disse EEG karakteristika. Definer hvert av disse stadiene, og beskriv EEG, EOG og EMG karakteristika ved hvert av stadiene.
7. Hva er mulige helsekonsekvenser av nattarbeid og hvorfor kan nattarbeid påvirke helsen negativt? Hva kan man gjøre for å bedre tilpasningen til nattarbeid og til dagtidsfungering etter en lang nattevaktsperiode?/ Skiftarbeidslidelse er en døgnrytmeforstyrrelse som kan ramme skift- og nattarbeidere. Beskriv diagnosekriterier og forklar våkenhetsfunksjon under natten og dagtidssøvn med utgangspunkt i to-prosessmodellen.
8. Hvordan er behandlingsprinsippene for døgnrytmeforstyrrelser?
9. Det finnes flere ulike søvnforstyrrelser som er klassifisert i «International Classification of Sleep Disorders» (ICSD-3). Nevn alle de ulike hovedgruppene av søvnforstyrrelser og kom med eksempler og beskriv nærmere symptomer og behandling av søvnforstyrrelser i tre av disse hovedgruppene.
10. En 17 år gammel gutt sliter med at han ikke blir trøtt før klokken 02:00 om natten, og ikke klarer å sovne før nærmere kl. 02:30. Om morgenen sliter han veldig med å komme seg opp, og våkner ikke naturlig før kl. 10:00. Dette går utover studieprestasjonen hans. Han opplever ingen problemer med søvnen
ellers. Hvordan kan du bruke lysterapi for å hjelpe gutten med å få et mer «normalt» søvnmønster? Sett opp en behandlingsplan for behandlingsmetode.
11. Insomni er en ‘folkesykdom’. Beskriv kort utbredelse, konsekvenser, hvordan den diagnostieres og forskjellige behandlingsformer ved insomni.
12. Parasomnier er uønskede opplevelser eller motoriske fenomener i forbindelse med søvn. Hvilke undergrupper deles parasomnier i? Beskriv hva som kjennetegner disse forskjellige undergruppene av parasomnier. Redegjør for to parasomnier (kriterier, utbredelse, årsak/ utløsende faktor og behandling)
13. En ung kvinne blir henvist til utredning for søvnproblemer. Hun har i lengre tid hatt problemer med å sovne om kveldene og våkner gjerne opp flere ganger i løpet av natten. Når hun først våkner, er det vanskelig å sovne igjen. Kvinnen jobber som sykepleier i skiftordning, men har ikke nattevakter. Søvnproblemene hennes har så langt blitt knyttet til en stressende arbeidssituasjon. Hun har prøvd avslapningsteknikker og har god søvnhygiene, men ingenting hjelper. Hun har vært plaget med voksesmerter i barndommen, og beskriver nå symptomer på lignende ubehag i beina. Hun har en samboer som bekrefter at hun beveger seg mye i sengen før hun sovner om kveldene, og hun må ofte opp å gå om natten når hun ikke får sove. Dette har ført til at hun ikke føler seg uthvilt om morgenen, og sliter med søvnighet og konsentrasjonsvansker på
dagtid. Diskuter og redegjør for hvilken søvnforstyrrelse kvinnen lider av, med utgangspunkt i symptombildet. Hvordan utredes og diagnostiseres denne søvnforstyrrelsen, og hvilke behandlingsmetoder finnes?
14. En eldre kvinne forteller at hun er blitt redd for å sove sammen med sin ektemann. I løpet av de siste månedene har mannen begynte å fekte rundt seg i søvne, og viser en aggressiv og truende verbal og fysisk adferd. Dette skjer opptil flere ganger i uken, ofte i siste del av natten. Selv husker han ingenting fra disse hendelsene, men kan enkelte ganger huske at han har hatt voldsomme drømmer. På grunn av dette har de nå fått separate soverom. Kvinnen registrerer fremdeles at ektefellen romsterer en del i søvne, og er bekymret for at mannen skal skade seg selv på nattestid. Diskuter og redegjør for hvilken søvnforstyrrelse mannen lider av, med utgangspunkt i symptombildet. Hvordan utredes og diagnostiseres denne søvnforstyrrelsen, og hvilke behandlingsmetoder finnes?
15. En 40 år gammel mann kommer til legen sin og forteller at han føler seg utmattet og sliten. Han har hodepine og føler seg søvnig på dagtid. Han sier at han legger seg og står opp til omtrent samme tid hver dag, og føler heller ikke at han er spesielt mye våken om nettene. Han er plaget med en del nattsvette og konen hans forteller at han snorker mye om natten. Han har prøvd å gå ned i vekt den siste tiden, og lurer på om det kan være på grunn av dietten at han føler seg så lite opplagt. Diskuter og redegjør for hvilken søvnforstyrrelse mannen lider av, med utgangspunkt i symptombildet. Hvordan utredes og diagnostiseres denne søvnforstyrrelsen, og hvilke behandlingsmetoder finnes?
16. En ung kvinne kommer til legen sin og er opprørt over ting som skjer mens hun sover. Hun har flere ganger opplevd å ikke kunne røre på seg idet hun våkner, og hun opplever skremmende sanseinntrykk når hun ligger der uten mulighet til å bevege seg. Hun synes det er vanskelig å anslå hvor lenge denne perioden varer, men antar det bare er noen få minutter. Disse hendelsene gjør at hun er bekymret for å legge seg til å sove. Diskuter og redegjør for hvilken søvnforstyrrelse kvinnen lider av, med utgangspunkt i symptombildet. Hvordan utredes og diagnostiseres denne søvnforstyrrelsen, og hvilke behandlingsmetoder finnes?
17. En mann på 23 år kommer til legen sin for å få hjelp. Mannen har problemer med søvnighet på dagtid og kan falle i søvn omtrent hvor som helst. Han er student og opplever at det er vanskelig å følge med under forelesninger og når han selv sitter og leser. Vennene hans spøker med at han er så trøtt hele tiden, men selv synes han det er plagsomt og han er bekymret for om han klarer å gjennomføre studiene. Han føler ikke at han sover så godt om nettene, og enkelte ganger kan han oppleve at han ikke klarer å bevege på kroppen i det han våkner. Dette opplever han som skremmende og han bekymrer seg for sin egen helsetilstand. Diskuter og redegjør for hvilken søvnforstyrrelse mannen lider av, med utgangspunkt i symptombildet. Hvordan utredes og diagnostiseres denne søvnforstyrrelsen, og hvilke behandlingsmetoder finnes?
18. Søvnsykdommer deles inn i seks hovedkategorier. Hvilken hovedgruppe søvnsykdommer tilhører obstruktiv søvnapnè? Beskriv symptomer, diagnosekriterier og behandling av obstruktiv søvnapnè.
19. Beskriv søvn og døgnrytmer hos nyfødte, spedbarn og barn. Hvordan endres søvn og døgnrytmer i overgangen fra barndom til ungdom? Beskriv både biologiske og miljømessige faktorer som kan påvirke søvn hos ungdom.
20. Hvordan endres søvn og døgnrytmer i overgangen fra barn til ungdom? Hvilke faktorer er det som bidrar til dette? Hvilke søvn og døgnrytmeforstyrrelser er vanlig hos ungdom og hvilke tiltak kan brukes for å bedre søvn og døgnrytmer i denne aldersgruppen?
21. Kjennetegn i søvn hos voksne og eldre, og biologiske og miljømessige faktorer som kan påvirke søvn hos voksne og eldre / Hvordan endres søvn og døgnrytmer i alderdom og hvilke faktorer er det som bidrar til dette? Hvilke søvnforstyrrelser er vanlig hos eldre og hvilke tiltak kan brukes for å bedre søvn hos eldre?
22. Søvn hos gravide. Årsaker og kjennetegn … / Hvilke søvnforstyrrelser er mest vanlig i svangerskapet, og hvilke konsekvenser kan det medføre?
23. Hvorfor sover vi? Det eksisterer flere ulike hypoteser som prøver å forklare dette. Nevn de eksisterende hypotesene og beskriv nærmere to av disse
24. Er dvale søvn? Beskriv generelle trekk ved dvale og søvn. Redegjør for eventuelle likheter og forskjeller.
25. Hva er døgnrytmer? Beskriv hvordan døgnrytmer måles og reguleres, og hvordan de kan manipuleres (både eksperimentelt og klinisk).
26. I 1982 postulerte Alexander Borbely to-prosess modellen for søvnregulering. Beskriv denne to-prosess- modellen. Bruk den homeostatiske komponenten til å beskrive hvorfor vi sover og hvorfor søvnen må være av en viss lengde. Bruk den circadiane komponenten til å diskutere hva som skjer av fysiologiske prosesser i kroppen under aktive fase – og under inaktiv fase.
27. Encellede organismer, insekter, fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr sover – eller gjør de det? Beskriv generelle trekk ved søvnen hos tre av de ovenfor/ Diskuter påstanden: Alle dyrearter sover.
28. Lite søvn påvirker helsen vår, fysisk og mentalt. Det skilles mellom flere typer søvndeprivasjon, beskriv disse. Redegjør for hva søvndeprivasjon gjør med vår kognitive prestasjon.
29. Hvordan kan lite søvn påvirke smertepersepsjon? Hvilke mekanismer kan være involvert og hvordan kan disse mekanismene påvirke hverandre? /Diskuter sammenhengen mellom søvn og smerte.
30. Redegjør for hva lite søvn gjør med oss, særlig med fokus på kroppens metabolisme. / Lite søvn er assosiert med en rekke negative helsekonsekvenser. Redegjør for hva lite søvn gjør med oss, og beskriv mer i detalj effekten på kroppens metabolisme.