Eksamensoppgaven var: «Bør det være lov å lure folk når man skal gjøre forskning på
dem?». For å kunne besvare forskningsspørsmålet enda grundigere, valgte jeg å avgrense
problemstillingen til: «Bør det være etisk tillatt å bruke placebo i behandling av pasienter i kliniske studier?»
Spørsmålet er normativt, oppgaven vil dermed ta utgangspunkt i to normative etiske teorier,
pliktetikk og utilitarisme. I oppgaven presenteres de to retningene i en teoridel,

Eksamensoppgaven var: «Bør det være lov å lure folk når man skal gjøre forskning på
dem?». For å kunne besvare forskningsspørsmålet enda grundigere, valgte jeg å avgrense
problemstillingen til: «Bør det være etisk tillatt å bruke placebo i behandling av pasienter i kliniske studier?»
Spørsmålet er normativt, oppgaven vil dermed ta utgangspunkt i to normative etiske teorier,
pliktetikk og utilitarisme. I oppgaven presenteres de to retningene i en teoridel, etterfulgt av diskusjon, med fokus på de etiske utfordringene knyttet til informert samtykke og pasienters rettigheter. Avslutningsvis besvares problemstillingen på grunnlag av de fremlagte argumentene.
Oppgaven inkluderer relevante elementer som humanitetsformuleringen, universalitetsformuleringen, Immanuel Kant, John Stuart Mill, Bentham, Perfekte/uperfekte plikter, autonomi, kategoriske imperativ, nytteprinsippet, skadeprinsippet, "lykke-kalkulatoren". Oppgaven tar utgangspunkt i flere primærkilder som On liberty, Groundwork of the Metaphysics of Morals og Utilitarianism.