Eksamensbesvarelse exphil-sveks våren 2026 med begrunnelse. Karakter B.

begrunnelse:
Solid besvarelse, men kandidaten har ikke med Kants humanitetsformulering av det kategoriske imperativet og får derfor heller ikke med seg sammenhengen mellom Kants forbud mot å bruke mennesker bare som midler, og bioteknologirådets argument om at surrogati gjør kvinnekroppen til en vare.  Veldig mye bra ellers, så den samlete karakteren er satt til B.

vedlegg:
Følgetekst til

Eksamensbesvarelse exphil-sveks våren 2026 med begrunnelse. Karakter B.

begrunnelse:
Solid besvarelse, men kandidaten har ikke med Kants humanitetsformulering av det kategoriske imperativet og får derfor heller ikke med seg sammenhengen mellom Kants forbud mot å bruke mennesker bare som midler, og bioteknologirådets argument om at surrogati gjør kvinnekroppen til en vare.  Veldig mye bra ellers, så den samlete karakteren er satt til B.

vedlegg:
Følgetekst til eller-oppgaven / følgjetekst til eller-oppgåva Bioteknologirådet (2024) Uttalelse om surrogati. 3. Etiske argumenter for og mot surrogati [utdrag], 9. august (...) Sentralt i diskusjonen om surrogati er spørsmålet om hvorvidt surrogatmoren er autonom og samtykkekompetent, eller om hun er under utilbørlig press. Surrogatmoren kan ha flere ulike motiver for å bli gravid på vegne av andre. Motivene kan være økonomi, positive følelser rundt å være gravid og å føde, en følelse av å være betydningsfull i andres liv, eller ut fra en altruistisk dyd. Motivene varierer mellom kvinner, og kvinner kan ha ulike motiver samtidig. Argumentet om selvbestemmelse tilsier at det er opp til kvinnen selv å velge, og at det er urimelig å begrense hennes frihet. Dersom surrogatmoren tar del i en kommersiell avtale, kan hennes ytelse i avtalen bli betraktet som et lønnsarbeid, på samme måte som en håndverker utøver kroppsarbeid. Forskjellen er bare at surrogatmoren utøver arbeidet med sin livmor i stedet for sine hender. Det kan hevdes at dette er kvinnefrigjøring fordi kommersiell surrogati tilbyr økonomisk betaling for et tidligere ubetalt kvinnearbeid – å bære frem et barn. På den andre siden er et argument mot surrogati at surrogatmoren er utsatt for utnyttelse, og at det er en risiko for at hun ikke har reell selvbestemmelse. Det utilbørlige presset kan være en stor sum penger som hun selv eller flere i hennes nærhet vil nyte godt av. Dette vil være en sterk motivasjon for en som lever i en økonomisk presset hverdag. Med utgangspunkt i en slik situasjon kan det hevdes at surrogati er kvinneundertrykkende. Noen trekker også en analogi til prostitusjon i denne debatten. Utilbørlig press kan også oppstå i en mer sosial-emosjonell form hvor en kvinne for eksempel presses av intenderte foreldre, familie eller omgangskrets til å være surrogatmor. En kvinne kan dessuten utsettes for utilbørlig press under ikke-kommersiell surrogati dersom hun og de intenderte foreldrene kjenner hverandre fra før av. Å være gravid innebærer en helserisiko som varierer mellom ulike kulturelle kontekster. Dette er en risiko som vanligvis er uunngåelig for den gravide ved vanlige svangerskap, men ved surrogati kan surrogatmoren velge å unngå denne risikoen ved å avstå fra å være surrogatmor. Noen argumenterer for at det bør være en grense for hvor farlig et lovlig betalt arbeid kan være. Den grensen må dessuten være omskiftelig avhengig av hvor viktig jobben her. For eksempel er det allment akseptert at noen yrker innebærer høyere risiko enn andre på grunn av verdien eller nytten som arbeidet utgjør, for eksempel politi, yrkessjåfør, fisker eller industriarbeider. Noen vil mene at å føde andres barn ikke er en viktig nok grunn til å påta seg en helserisiko som i ytterste konsekvens kan sette livet i spill. På den andre siden kan det argumenteres med at denne grensen ikke er nådd, fordi det å føde andres barn er viktig, og ikke noe som medfører stor fare for liv og helse. Et ytterligere argument er at helserisikoen er ubetydelig i spørsmålet om surrogati, og frie opplyste individer er selv best i stand til å vurdere hvilken risiko de er villige til å utsette seg for. Så lenge surrogatmoren inngår kontrakten frivillig og hun er informert om risikoen, er helserisikoen akseptabel. Et argument som brukes i diskusjonen om kommersiell surrogati globalt, er at surrogati gjør kvinnekroppen til en vare. Avtaler som regulerer surrogatmorens frihet i svangerskapet, og eventuelle fosterantallsreduksjoner eller aborter, er også med på å gjøre kroppen til en vare. For noen er dette kvinneundertrykkende, uetisk og en uakseptabel praksis, mens andre kan mene at kvinnen selv bør ha frihet til å bestemme om hun vil bruke kroppen sin på denne måten. Som diskutert over vil graden av reell frihet og press være sentrale aspekter å vurdere. (...)