Fra hjemmeeksamen i nettbasert examen facultatum ved UiT H22. Oppgaven besvarer oppgave A2 og B2 av de valgfrie oppgavene og selvfølgelig de andre obligatoriske oppgavene. Karakter A. 2260 ord på hele dokumentet.
Du skal besvare en av de to oppgavene fra A (A1 eller A2) og en av de to oppgavene fra B
(B1 eller B2). Begge av de to besvarte oppgavene må bestås for at eksamen som helhet er
bestått.
Formelle krav til besvarelsen:
• Oppgaven skal leveres som pdf-fil.<br
Fra hjemmeeksamen i nettbasert examen facultatum ved UiT H22. Oppgaven besvarer oppgave A2 og B2 av de valgfrie oppgavene og selvfølgelig de andre obligatoriske oppgavene. Karakter A. 2260 ord på hele dokumentet.
Du skal besvare en av de to oppgavene fra A (A1 eller A2) og en av de to oppgavene fra B
(B1 eller B2). Begge av de to besvarte oppgavene må bestås for at eksamen som helhet er
bestått.
Formelle krav til besvarelsen:
• Oppgaven skal leveres som pdf-fil.
• Du behøver ikke skrive kandidatnummeret ditt i oppgaven. Wiseflow lagrer
kandidatnummer automatisk.
• Du skal ikke skrive navnet ditt i besvarelsen.
• Bruk skriftstørrelse 12 i besvarelsen.
• Krav til referanser i besvarelsen:
o Det er ikke krav til å referere til pensum. Unntaket er hvis dere siterer direkte.
o Hvis dere bruker andre kilder enn pensum, så skal dere referere til disse. Det
skal ikke være nødvendig å bruke andre kilder enn lærebøkene under
eksamen.
• Krav til litteraturliste: Du skal ha litteraturliste (pensumlitteraturen samt eventuelle
andre kilder)
A. Besvar én av to følgende oppgaver (med underspørsmål)
A1: Historisme og tidlig hermeneutikk, Gadamers hermeneutikk
a) Forklar begrepet «den hermeneutiske sirkel» slik dette ble brukt i den tidlige
hermeneutikken.
b) Hvordan mener Friedrich Schleiermacher at man skal gå frem for å oppnå forståelse
av en historisk tekst?
c) Diskuter hvordan Hans Georg Gadamer skiller seg fra Schleiermacher i synet på
hvordan vi oppnår forståelse av en historisk tekst.
A2: Paideia og retorikk i antikken, Universitetenes historie
a) Forklar de tre retoriske virkemidlene («tre ulike måter å argumentere på») som
Aristoteles opererer med.
b) Ta for deg utdraget nedenfor fra Jonas Gahr Støres Nyttårstale 1. januar 2022 og vis
til bruk av de tre retoriske virkemidlene. Hvilket virkemiddel er mest fremtredende?
c) Diskuter på hvilke måter dannelsesidealene fra antikkens paideia ble videreført og
videreutviklet ved middelalderens universiteter.
Statsministerens nyttårstale 2022
Av: Statsminister Jonas Gahr Støre
Kjære alle sammen. I natt og i dag har vi ønsket hverandre godt nytt år. Men kanskje passer det
bedre å ønske hverandre et nytt og bedre år. For 2021 var året da vi så sterkt håpet at pandemien
skulle slippe taket på oss. At vi kunne ta hverdagen tilbake. Slik gikk det ikke. Igjen har vi feiret en
annerledes jule- og nyttårshøytid. Med munnbind og «meter’n». Med mange av våre kjære smittet
eller i karantene og flere som er permitterte eller har mistet jobben.
Likevel er jeg imponert over hvordan dere, folk i Norge, har taklet pandemien. Vi har kjempet mot
koronaen ved å stå sammen, følge råd, også de mest inngripende. Vi har kjempet mot koronaen med
det beste og sterkeste vi har; fellesskap og samhold. I mange land har mennesker tatt til gatene i
store protesttog og vendt seg mot hverandre. I mange land blåser folk i regler, fordi de ikke stoler på
myndighetene eller på hverandre. Slik er ikke vi. Det er annerledes i Norge. Men vi er alle grundig lei
denne pandemien nå. Jeg så noen på sosiale medier hadde laget et broderi hvor viruset fikk som
fortjent med så saftige banneord at jeg ikke bør bruke dem på tv. Så lei er vi altså - at vi broderer
banneord!
Selv om vi så gjerne skulle vært ferdig med viruset, så er ikke viruset ferdig med oss. Jeg vil innstendig
be alle om å fortsette å følge råd og regler og ta vaksine, enten du skal ha første, andre eller tredje
dose. Vaksinen beskytter deg mot alvorlig sykdom. Den beskytter de du er glad i – og de andre er
glad i. Den beskytter samfunnet. Gjør det til et nyttårsforsett; ta vaksinen!
3
Koronatiden har lært oss mye – den har speilet hvem vi er – vist oss våre styrker som fellesskap, men
også våre utfordringer som samfunn. Jeg tror alle har sett verdien av en sterk, offentlig helse- og
omsorgstjeneste og alle de dyktige folkene som jobber der. Men pandemien har også avdekket
svakheter i helsetjenesten vår. Vi må utdanne flere fagfolk. Vi må kunne gi flere intensivbehandling
på sykehus samtidig. Mennesker som sliter med psykiske plager må få bedre og raskere hjelp. Det
skal bli bedre. Det er store oppgaver og vi er i gang.
En styrke ved det norske samfunnet er små forskjeller mellom folk. I lange strekk av vår historie har vi
fordelt makt og muligheter mer rettferdig enn kanskje noe annet land – flyttet makt til vanlige folk.
Likevel er jeg ikke i tvil: koronatiden har gjort samfunnet vårt mer urettferdig. Livene våre har litt mer
ulike. Noen har spart penger. Hatt hyttekontor. Fått litt ekstra kvalitetstid med familien. Andre har
mistet jobb og inntekt og opplever nå en ny, tøff vinter. Flere er ensomme. Og på toppen av det hele
har strømkrisen lagt stein til byrden for mange.
Mange av oss er del av fellesskap som er solide. Familier med tid til hverandre. Levende
lokalsamfunn. Men urettferdighet og økende sosiale og økonomiske forskjeller, tærer på samhold.
Når livene våre blir stadig mer ulike, tærer det på tillit, også i Norge. Det svekker fellesskapet.
Kampen mot forskjellssamfunnet er derfor en kamp om hvem vi er. Om hvem vi vil være.
Å snu denne samfunnsutviklingen handler om mange ting; et mer rettferdig skattesystem, en
sterkere velferdsstat, et tryggere og mer inkluderende arbeidsliv. Men det handler også om empati
og vår evne til å leve oss inn i hverandres liv, om perspektiv. Forstå hvor utrygt det er å lure på om du
har råd til å betale strømregningen. Fortvilelsen over å ha et barn som ikke har venner eller mobbes
fordi han er mørk i huden eller hun er skeiv. Lytte – virkelig lytte – til folk i distriktene som kjemper
mot sentralisering fordi de allerede har tre timer til nærmeste sykehus og to til en politistasjon. Og vi
som brenner for å løse klimakrisen, vi må også høre etter. Lytte til oljearbeideren som er redd for
jobben sin. Til familier som ikke har noe alternativ til den slitne dieselbilen når ungene skal på
trening.
I Norge har vi bedre forutsetninger enn alle til å holde sammen ved å oppriktig lytte til hverandres
bekymringer – og håp. Klarer vi det, da styrker vi fellesskapet. Klimakrisen løses jo ikke av hver
enkelt eller markedet alene. Eldreomsorgen blir ikke bedre av at noen få selv kjøper seg bedre hjelp.
Og ingen er trygge i en pandemi før alle er trygge. Alle våre store samfunnsutfordringer krever noe av
hver av oss. Men aller mest krever de mer av oss som samfunn. En større felles innsats - både i vårt
eget land og i samarbeid mellom land.
4
B. Besvar én av følgende to oppgaver (med underspørsmål)
B.1 Hypotesetesting og forskningsetikk
En gruppe kriminologer ønsker å finne ut om det er noen sammenheng mellom bruk
voldelige spill og voldelig adferd. Antagelsen er at utstrakt bruk av voldelige spill fører til
voldelig adferd. For å teste dette innhenter de brukerinformasjon om alle aktive online
spillere (de som spiller 3 timer eller mer i uken) fra et stort norsk spillnettsted. All
brukerinformasjon (kallenavn, kjønn og fødselsdato) ligger åpent på nettstedet. Forskerne
finner fram til to grupper som blir sammenlignet: Gruppe A består av aktive brukere av de
mest voldelige spillene og gruppe B består av brukere av spill som ikke er voldelige.
Gruppene har samme alder- og kjønnsfordeling. Forskerne sjekker opp mot strafferegisteret
for å se om det er sammenheng mellom spillingen og registrerte voldsepisoder.
a) Formulér forskernes hovedhypotese, eventuelle hjelpehypoteser samt en empirisk
konsekvens basert på opplysningene om prosjektet.
b) I tallmaterialet fra strafferegisteret fant forskerne at det ikke var noen forskjell i
antall voldhendelser mellom gruppe A og gruppe B. Sett opp den relevante logiske
slutningen (med H for hovedhypotesen, h1, h2 etc. for hjelpehypotesene og EK for
empirisk konsekvens) og forklar hva slutningen forteller oss om hovedhypotesen.
Forklar deretter kort hva som menes med at det er en asymmetri mellom falsifikasjon
og verifikasjon.
c) Før denne forskningen kan igangsettes må forskerne søke om godkjenning fra en
etisk komité. Vurdér hvilke forskningsetiske prinsipper som er relevante. Hva bør
kreves for at forskningsprosjektet kan godkjennes? Begrunn svaret.
B.2 Forklaringstyper og individualisme versus holisme
a) Forklar strukturen i en årsaksforklaring ut fra lover. Gi et eget eksempel på en slik
årsaksforklaring. (Forklaringen du foreslår trenger ikke nødvendigvis være sann.)
Les følgende tekst til oppgave b) og c).
Den 28. Juni. 1914 ble erkehertugen av Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, skutt og drept av
den serbiske nasjonalisten Gavrilo. Bakgrunnen for drapet var ønsket om å løsrive en sørslavisk provins fra Østerrike-Ungarn slik at provinsen kunne innlemmes i Jugoslavia. Drapet
på Franz Ferdinand sees ofte på som den utløsende årsak til første verdenskrig.
Fremveksten av fenomener som militarisme, imperialisme og nasjonalisme har også blitt
trukket frem som mer dyptliggende forklaringer på utbruddet av krigen. Samlet sett
utfordret disse ulike kreftene den internasjonale orden og tanken om en maktbalanse som
var blitt etablert gjennom internasjonale avtaler og konferanser
som Wienerkongressen i 1814–1815.
5
b) Redegjør først for hvordan en formålsforklaring er bygd opp. I teksten er det antydet
en formålsforklaring på utbruddet av første verdenskrig. Identifiser denne og
formuler den som en fullstendig formålsforklaring.
c) Forklar kort hva de to samfunnsvitenskapelige posisjonene individualisme og holisme
går ut på. Redegjør deretter for eventuelle holistiske og/eller individualistiske
perspektiv på utbruddet av første verdenskrig som du finner i teksten. Begrunn
svaret med utdrag fra teksten
Du må være innlogget og ha kjøpt dette dokument for å kunne gi en omtale.