Dokumentet inneholder besvarelse av oppgaven under, og kommentar fra veileder.
Oppgave:
Case Helseforetak X
Helsesektoren er dyr i drift, og utgjør en stadig større andel av de totale offentlige utgiftene. Regnet pr. innbygger bruker Norge over 60 % mer til helse enn gjennomsnittet for OECD-landene. Helsereformen de senere årene ble lansert som en organisasjons- og ledelsesform, hvor fokus er satt på å redusere kostnadene og øke effektiviteten. Men samtidig har det vært
Dokumentet inneholder besvarelse av oppgaven under, og kommentar fra veileder.
Oppgave:
Case Helseforetak X
Helsesektoren er dyr i drift, og utgjør en stadig større andel av de totale offentlige utgiftene. Regnet pr. innbygger bruker Norge over 60 % mer til helse enn gjennomsnittet for OECD-landene. Helsereformen de senere årene ble lansert som en organisasjons- og ledelsesform, hvor fokus er satt på å redusere kostnadene og øke effektiviteten. Men samtidig har det vært et klart mål at kvaliteten på tjenestene skal opprettholdes og forbedres. Myndighetene ønsker kort sagt mer helse for pengene, ved at pasientene settes i fokus, roller og ansvar tydeliggjøres, og ved å finne frem til organisatoriske løsninger som bidrar til økt produktivitet og effektiv utnytting av alle ressursene. Reformen fremhever profesjonell ledelse som nøkkelen til forbedring, og har ført til en omfattende nyrekruttering av ledere uten tidligere erfaring fra helsesektoren.
Som følge av krav om økonomisk balanse ble Helseforetak X konfrontert med at de hadde for mange senger og ansatte i forhold til aktivitet, og at de derfor hadde potensial til store forbedringer. Styret i helseforetaket besluttet derfor at man skulle jobbe for å redusere 50 sengeplasser. Dette ville gi en reduksjon på ca. 100 årsverk. Reduksjonen skulle fordeles mellom de tre sykehusene i helseforetaket.
Vedtaket ble fulgt opp ved å engasjere et privat konsulentfirma til å foreta en driftsgjennomgang av de kliniske avdelingene. Dette skulle i neste omgang utgjøre grunnlaget for arbeidet til en intern prosjektgruppe. I mandatet til prosjektgruppen var følgende presisert og at den skulle levere følgende:
Tiltak for å redusere 50 sengeplasser. Tiltakene skal beskrives med en slik presiseringsgrad at tiltakene kan iverksettes på bakgrunn av prosjektgruppens beskrivelse.
I den grad sengeantallet ikke umiddelbart kan reduseres i sin helhet, skal prosjektgruppen beskrive en gradvis nedtrapping.
Prosjektgruppen skal videre beskrive tiltak for nedbemanning ved de medisinske avdelingene, og tiltak for å redusere administrative støttefunksjoner.
Videre skal det beskrives kostnadsreduksjoner som følge av ny legeavtale.
Beskrive konsekvensene i forhold til pasientbehandling og økonomi som følge av redusert sengeantall og redusert bemanning.
I perioden som fulgte var alle sykehusene i helseforetaket preget av uro. Personalet i avdelingene gikk rundt og var redde for stillingene sine. De sist ansatte og de yngste levde med stor usikkerhet. Selv om legegruppen ikke opplevde trusselen om overtallighet på samme måte, var også reaksjonene sterke blant legene. Flere leger truet også offentlig med å si opp stillingene sine.
Det viste seg også vanskelig å nedsette prosjektgruppen da flere av dem som var valgt ut til å sitte i gruppen, nektet å være med. Det var også mellomledere innenfor helseforetaket som tok permisjon.
Situasjonen som alle måtte forholde seg til, var imidlertid at antallet sengeplasser skulle reduseres, og at det var for mange ansatte. Prosjektgruppen jobbet intenst, det var korte høringsfrister og lite informasjon til avdelingene. Dette forsterket usikkerheten og førte til rykteflom. Alle forsto at endringene ville komme, men de færreste hadde forståelse for prosessen. I prosessen var det ingen visjon og strategi som de ansatte trodde på. Reformen utfordret faglige normer og standarder som preger yrkesgruppene innenfor helsesektoren. De ansatte er vant til at sykehusene «alltid» har drevet med store underskudd, og at det har kommet ekstra bevilgninger i revidert statsbudsjett.
Hvordan gikk prosessen? Noen sengeposter ble slått sammen, og bemanningen ble endret slik at man nesten kom i budsjettbalanse. Men i samme periode eksploderte sykefraværet til over 12 %. I dag preges de ansatte av oppgitthet og maktesløshet. Mellomlederne synes det er tungt å motivere de ansatte, og sliter med å få de ansatte til å tro på at de skal få det til – bare man tar et felles løft.
OPPGAVE
Oppgaven går ut på å gjøre en analyse og tolke situasjonen ut fra informasjonen i beskrivelsen over, og utarbeide følgende:
-Analyser caset, og drøft hvordan du vil beskrive prosess, gjennomføring og forståelse av endringsledelse slik det presenteres.
-Drøft hva som kjennetegner mellomledernes situasjon i endringsprosesser, og hva toppledere kan gjøre for å støtte mellomlederne.
-I caset går det frem at kommunikasjonen er dårlig i forbindelse med endringsprosessen. Forskning viser at kommunikasjon er avgjørende for suksess i endringsprosesser.
Drøft dette i lys av caset.
Besvarelsen skal være teoretisk forankret, så bruk læreboka (Jacobsen & Thorsvik) til å svare på oppgaven. Besvarelsen skal være på inntil 10 sider.
Du må være innlogget og ha kjøpt dette dokument for å kunne gi en omtale.