Kursoppgave i selskapsrett (JUS3212) gitt vår 2026.

Besvarelsen er rettet gjennom fakultetet av en ekstern jurist som sensor. Dokumentet viser oppgaven slik den ble levert inn uten endringer gjort etter retting.
Besvarelsen ble vurdert til B/A, med endelig satt karakter B.

Oppgaveteksten:
JUS3213 Formuerett II – Kursoppgave i selskapsrett – Vår 2026

I 1976 grunnla forretningspersonen Peder Ås selskapet Ås Invest AS. I henhold til selskapets vedtekter er

Kursoppgave i selskapsrett (JUS3212) gitt vår 2026.

Besvarelsen er rettet gjennom fakultetet av en ekstern jurist som sensor. Dokumentet viser oppgaven slik den ble levert inn uten endringer gjort etter retting.
Besvarelsen ble vurdert til B/A, med endelig satt karakter B.

Oppgaveteksten:
JUS3213 Formuerett II – Kursoppgave i selskapsrett – Vår 2026

I 1976 grunnla forretningspersonen Peder Ås selskapet Ås Invest AS. I henhold til selskapets vedtekter er virksomheten «investeringer i private og børsnoterte selskaper innen norsk petroleumsindustri og relatert virksomhet». Peder Ås var en stor tilhenger av olje og gass, og mente at petroleumsindustrien ville styrke Norge som industrinasjon. Det fremgikk videre av vedtektene at kjøp av aksjer i selskapet var betinget av styrets samtykke.

I 2019 var selskapets aksjer for det meste eiet av Peder Ås’ tre døtre med 25 prosent hver (døtrene arvet aksjene i 2014 etter at faren døde). Døtrene – Eva, Aurora og Louise – utgjorde selskapets styre, og de var aktivt involvert i driften av selskapet. Louise Ås var i tillegg selskapets daglige leder. Døtrene hadde vært opptatt av å ivareta arven i tråd med farens ønske. Selskapet investerte derfor utelukkende i virksomheter innen olje og gass. De øvrige 25 prosent av aksjene i selskapet var spredt på flere småaksjonærer, hovedsakelig tidligere ansatte som nå var pensjonister. Det var Peder Ås som i sin tid hadde gitt de ansatte aksjer, blant annet fordi han mente det var bra for selskapet med noe spredt eierskap. Småaksjonærene var ikke involvert i driften av selskapet, og de møtte som regel ikke på selskapets generalforsamlinger.

Høsten 2019 fikk Eva Ås en oppvåkning etter å ha sett en TV-dokumentar om menneskeskapte klimaendringer. Eva innså at Ås Invest AS burde selge seg helt ut av olje og gass og reinvestere pengene i fornybare energiprosjekter. Dette fikk hun intet gehør for i selskapets styre. Aurora og Louise så ingen grunn til å endre det de mente var en god investeringsstrategi. Aurora og Louise ønsket dessuten å hedre farsarven ved å fortsette å investere i olje og gass. Eva ga seg imidlertid ikke, og sendte et brev til selskapets småaksjonærer hvor hun redegjorde for sine planer for selskapet. Hun avsluttet brevet med et tilbud om å kjøpe småaksjonærenes aksjer. Én av småaksjonærene, Hans Tastad, godtok tilbudet, og avtalte å selge en aksjepost på 3 prosent av aksjene i selskapet for kr 3 000 000.

Styret i Ås Invest AS behandlet aksjesalget i tråd med reglene i aksjeloven av 1997. Det var enighet om at Eva Ås var inhabil, og hun deltok ikke i styrebehandlingen. Styret fattet vedtak om å nekte samtykke til aksjesalget, med følgende begrunnelse:

«Størrelsen på Eva Ås’ eierandel i selskapet tilsier etter styrets mening at Eva Ås i praksis oppnår negativt flertall i selskapet dersom salget gjennomføres. Etter styrets oppfatning er en slik situasjon ikke i selskapets og aksjonærfellesskapets interesser. Styret legger også betydelig vekt på at Eva Ås’ planer for selskapet er i strid med selskapets tradisjon og egenart.»

Eva anførte at styret ikke hadde saklig grunn for å nekte samtykke. Eva viste for det første til at kjøpet av ytterligere 3 prosent til sammen bare ville gi henne 28 prosent av aksjene i selskapet. Hun ville derfor ikke oppnå et negativt flertall. Eva mente også det var usaklig å legge vekt på at hun ønsket at selskapet skulle investere i fornybar energi. Etter Evas syn lå det innenfor virksomhetsangivelsen i vedtektene - riktig tolket - å vri selskapets investeringer bort fra olje og gass og over i fornybar energi. Hennes strategi var dermed ikke noen nektelsesgrunn.

Styret fastholdt at begrunnelsen for å nekte aksjesalget var saklig. Styret var i den forbindelse uenig i at vedtektsformålet kunne tolkes slik at det omfattet investeringer i fornybar energi.

For det tilfellet at styret opprettholdt avslaget, var partene enige om at vilkårene for selskapets plikt til å innløse aksjene var oppfylt, jf. aksjeloven § 4-17 tredje ledd. Partene var imidlertid uenige om hvordan innløsningssummen skulle beregnes. Eva Ås anførte at innløsningssummen skulle fastsettes til en andel av selskapets underliggende verdier. Selskapet var uenig og anførte at innløsningssummen skulle fastsettes basert på aksjenes omsetningsverdi. Partene var enige om at aksjepostens omsetningsverdi var kr 3 000 000, og andelen av selskapets underliggende verdier var kr 4 000 000.

Søstrene fortsatte som styremedlemmer til tross for den pågående konflikten om samtykke til Evas aksjekjøp. Eva fremmet løpende forslag om å investere i selskaper innen fornybar energi, men ble nedstemt av Louise og Aurora. De viste til at investeringer i disse selskapene ga lavere avkastning enn investeringer i oljebransjen og anførte at styret pliktet å foreta investeringer i de selskapene som ga høyest avkastning. Noe annet ville være i strid med selskapsinteressen. Eva mente at det å prioritere bærekraftige prosjekter uansett ville være innenfor selskapsinteressen.