A-Besvarelse fra eksamen i RET1 Høsten 2021. Oppgaven var som følger:
Pensjonisten Hans Tastad hadde fått dårlig økonomi noen år etter at han sluttet i en godt betalt
jobb som selger. Han hadde derfor bestemt seg for å selge en del av sine eiendeler. Hans
annonserte blant annet et trykk av en kjent norsk kunstner til salgs på et norsk nettsted. Både
kunstnernavnet og tittelen på trykket var angitt i salgsannonsen. Ut fra bildet i annonsen
kunne det se ut
A-Besvarelse fra eksamen i RET1 Høsten 2021. Oppgaven var som følger:
Pensjonisten Hans Tastad hadde fått dårlig økonomi noen år etter at han sluttet i en godt betalt
jobb som selger. Han hadde derfor bestemt seg for å selge en del av sine eiendeler. Hans
annonserte blant annet et trykk av en kjent norsk kunstner til salgs på et norsk nettsted. Både
kunstnernavnet og tittelen på trykket var angitt i salgsannonsen. Ut fra bildet i annonsen
kunne det se ut som om det dreide seg om et maleri av kunstneren, mens det i realiteten dreide
seg om et silketrykk med betydelig lavere verdi enn et maleri.
At det dreide seg om et silketrykk, var det ikke opplyst om i annonsen. Tastad forsøkte å få en
god pris for silketrykket, og hadde priset det langt over alminnelig markedspris, kr. 40000 i
stedet for kr. 25000.
Hans fikk raskt en henvendelse fra den 50 år gamle revisoren Marte Kirkerud som ønsket å se
nærmere på det hun kalte «maleriet».
Marte ble svært begeistret for kunstverket da hun kom hjem til Tastad, og kom med et tilbud
om å kjøpe bildet for kr. 50000. Hun hadde nemlig sett et maleri i samme størrelse av den
kjente kunstneren som kostet nærmere kr. 100000, og ønsket ikke i for stor grad å utnytte at
selgeren tok for lav pris for bildet. Dette fortalte hun ikke til Hans som straks slo til på
tilbudet.
Tastad reagerte riktignok på at tilbudet lå så langt over prisantydning, og på at Marte hele
tiden refererte til bildet som et maleri. Men han valgte ikke å gå nærmere inn på dette i gleden
over utsikten til en bedre økonomi. Før Marte hadde kommet med sitt tilbud, hadde Hans
fortalt Marte at han var minstepensjonist som bodde alene, samtidig som Marte hadde fortalt
Hans at hun nettopp hadde mottatt en meget stor arv. Dermed regnet Tastad med at det i
tilbudet kanskje lå et element av generøsitet overfor et eldre menneske med dårlig økonomi.
At Marte hadde smilt lurt da hun kom med tilbudet, underbygget mistanken.
Da Marte skulle taksere bildet hun hadde kjøpt av Hans, kom det for dagen at bildet var langt
mindre verdt enn det hun hadde trodd. Silketrykkteknikken medførte at sluttresultatet hadde
likhetstrekk med et maleri, samtidig som kunstneren i tillegg hadde malt noen strøk direkte på
silketrykket i etterkant. Likevel dreide det seg bare om trykk nr. 10 av et samlet opplag på 50
bilder. Nummer og opplag var angitt på bildet, men det var vanskelig å se fordi det var
skrevet på med svak blyantskrift.
Marte følte seg lurt av Hans. Avtalen måtte være ugyldig, hevdet hun. Hans på sin side
anførte at avtalen ikke kunne være ugyldig når han aldri hadde presentert bildet som noe
annet enn det som det var.
Spørsmål 1: Er avtalen mellom Hans og Marte ugyldig?
Hans og Marte kom etter hvert til enighet, og Hans gikk med på å ta bildet tilbake mot en
mindre pengesum.
Hans fikk etter kort tid en ny interessent til bildet. Tastad hadde lagt bildet ut til salgs på ny,
denne gang med presisering av at det dreide seg om et silketrykk, og med en pris på kr.
30000. Den nye interessenten Lars Holm kom hjem til Hans, og etter å ha sett bildet var han
svært interessert i å kjøpe det. Da Holm spurte Tastad om han kunne ta med seg bildet her og
nå, svarte Tastad bekreftende på det.
Holm uttalte så det følgende:
«Jeg kjøper definitivt trykket, men jeg har noen tanker om prisen!»
Det viste seg at Holm ikke ønsket å betale mer enn kr. 25.000 for bildet. Hans avviste at det
var aktuelt å sette ned prisen.
Da Lars sa han måtte tenke nærmere på det, sa Hans irritert at Lars nå hadde bundet seg til å
kjøpe bildet, og ikke kunne trekke seg. Hans hadde oppfattet utsagnet som en forpliktende
aksept, og hadde innrettet seg på at avtale om kjøp av bildet nå var stiftet. Lars bestred at han
var bundet, uansett hva Hans hadde innrettet seg på.
Spørsmål 2: Er Lars sitt utsagn avtalerettslig forpliktende?
Nok en gang kom Hans til enighet med sin motpart, og nok en gang fikk Hans kontakt med en
ny kjøper av bildet, Peder Ås.
Peder bodde i Lillevik, flere hundre kilometer unna Storevik der Hans bodde, og trengte bildet
til en utstilling av trykk av kjente nålevende norske kunstnere. Peder sa rett ut at han ikke ville
ha kjøpt dette bildet nå, hvis det ikke hadde passet som hånd i hanske til utstillingen. Da Hans
spurte om han kom til å videreselge bildet etter utstillingen, svarte Peder imidlertid
avkreftende på det.
Utstillingen skulle finne sted i løpet av noen få dager. Kjøperen ønsket derfor at Hans skulle
sende trykket til ham med ekspresspost, slik at han slapp å reise den lange veien til Storevik.
Dette var greit for Hans så lenge Peder tok kostnadene med forsendelsen, og partene ble enige
om at bildet skulle sendes allerede neste dag.
Hans ble imidlertid plutselig syk på grunn av matforgiftning samme dag, og ble liggende på
sykehus i tre dager. Dermed fikk Hans ikke sendt bildet til Peder, og utstillingen ble
gjennomført uten trykket. Peder hadde forsøkt å få tak i Hans, men mobilen til Hans hadde
blitt gjenglemt i restauranten der han ble matforgiftet.
Da Hans til slutt tok kontakt med Peder, tok Peder det som en selvfølge at han kunne heve
kjøpet når det ikke lenger var aktuelt å bruke bildet på utstillingen. Hans ble fortørnet over en
slik holdning, og mente at det ikke kunne være så enkelt å fri seg fra sine avtalerettslige
forpliktelser.
Spørsmål 3: Kan Peder heve kjøpet av trykket?
Vis mindre
Du må være innlogget og ha kjøpt dette dokument for å kunne gi en omtale.