Denne oppgaven er min endelige oppgaveavhandling innen JUS215, som var en domsanalyse av Rt. 2013 s. 805 (Stebarnsdommen). Formålet er å analysere Høyesteretts rettskildebruk og hvordan metodelærens verdimessige fundament kommer til uttrykk i rettsanvendelsen. Det redegjøres særlig for hvordan ulike rettskilder anvendes, tolkes og vektes, samt hvordan rettsanvendelsesprosessen preges av rettsområdet saken gjelder. Oppgaven kan fungere godt til å forstå JUS215-1, videreføring av faget.

Analysen

Denne oppgaven er min endelige oppgaveavhandling innen JUS215, som var en domsanalyse av Rt. 2013 s. 805 (Stebarnsdommen). Formålet er å analysere Høyesteretts rettskildebruk og hvordan metodelærens verdimessige fundament kommer til uttrykk i rettsanvendelsen. Det redegjøres særlig for hvordan ulike rettskilder anvendes, tolkes og vektes, samt hvordan rettsanvendelsesprosessen preges av rettsområdet saken gjelder. Oppgaven kan fungere godt til å forstå JUS215-1, videreføring av faget.

Analysen bygger på sentrale rettskildeprinsipper fra juridisk metode, herunder relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, og setter disse i sammenheng med grunnleggende rettsstatlige hensyn som maktfordeling, rettssikkerhet og domstolenes rolle. Oppgaven viser hvordan juridisk metode brukes i praksis gjennom analyse av Høyesteretts argumentasjon og rettslige resonnement.