Eksamensbesvarelse i velferdsstat- og politikk.

Følgende oppgavebeskrivelse er hentet fra foreleserens beskrivelse av oppgaven;

Oppgaven din/deres er å skrive et (stats-)vitenskapelig forskningsessay, lik den typen av essay som vitenskapelige rådgivere, konsulenter, eller forskere vanligvis skriver.

Oppgaven din må være forklarende: Du/dere må forklare et politisk eller sosialt fenomen ved bruk av teori og empirisk analyse. Ikke skriv en ren teoretisk/konseptuell eller

Eksamensbesvarelse i velferdsstat- og politikk.

Følgende oppgavebeskrivelse er hentet fra foreleserens beskrivelse av oppgaven;

Oppgaven din/deres er å skrive et (stats-)vitenskapelig forskningsessay, lik den typen av essay som vitenskapelige rådgivere, konsulenter, eller forskere vanligvis skriver.

Oppgaven din må være forklarende: Du/dere må forklare et politisk eller sosialt fenomen ved bruk av teori og empirisk analyse. Ikke skriv en ren teoretisk/konseptuell eller ren deskriptivoppgave. Du/dere skal også innta et nøytralt perspektiv: Forklar det du/dere vil forklare og avstå fra normative påstander eller verdivurderinger.

Oppgaven din må være relatert til emnets overordnete tematikk. Dette kan du/dere gjøre på tre generelle måter:

1) Du/dere kan teste om et politisk fenomen (f.eks. velgeratferd, politiske holdninger, partistrategier, krig eller politikkutforming) kan forklares (i det minste delvis) av sosioøkonomiske faktorer (f.eks. ulikhet, arbeidsledighet, økonomisk vekst/kriser, migrasjon, teknologisk endring).

2) Du/dere kan analysere hvordan staten eller statlige institusjoner griper inn i økonomien (f.eks. gjennom å beskatte, regulere, beskytte eller omfordele) og hvorfor det finnes forskjell mellom ulike land og/eller forandringer over tid i dette aspektet (det er sterkt anbefalt at du/dere bruker et komparativt perspektiv!).

3) Du/dere kan prøve å forklare et sosioøkonomisk fenomen (ulikhet, fattigdom, arbeidsledighet,...) ved bruk av politiske variabler. (OBS: Hvis du/dere bruker denne
tilnærmingen må du/dere lese og bruke mye nasjonaløkonomisk forskning, som for en stor del er teknisk og matematisk. Denne tilnærmingen anbefales altså bare til de som er virkelig forberedt på å gjøre en stor innsats.)

Det legges mest vekt på følgende tre aspekter av oppgaven din/deres: a) forskningsproblemet eller -spørsmålet; b) teorien/-e og hypotesen/-e; c) den empiriske strategien og
forskningsdesignet. Disse delene vil påvirke karakteren din/deres mest (se også vurderingsveiledningen på Canvas). Den empiriske analysen i seg selv, må selvfølgelig være
korrekt og overbevisende, men kan være ganske enkel (f.eks. en komparativ casestudie, evt. med deskriptiv statistikk).

Forskningsspørsmålet eller -problemet ditt/deres må være forankret i den eksisterende stats-og samfunnsvitenskapelige forskningen om temaet ditt/deres. Dette betyr at du/dere må forklare hva tidligere forskning har funnet og forklart, hva forskingen ikke har funnet ut av, og på hvilken måte du/dere flytter forskningsfronten framover (selv om det bare er en svært liten bit). Teorien og hypotesene må også være basert på akademisk forskning. Det er anbefalt at du/dere bruker én eller flere eksisterende teorier (f.eks., historisk institusjonalisme, konstruktivisme) for å løse forskningsproblemet/-spørsmålet.

Oppgaven din/deres må tilfredsstille akademiske normer når det gjelder skriving og kildebruk. Alle påstander og valg må ha en faglig begrunnelse som skal være basert på vitenskapelig forskning (dette dokumenteres ved å sitere relevante akademiske kilder). «Jeg vil...» eller «Jeg synes det er spennende å...» er ikke faglige begrunnelser. Inkonsekvent eller feilaktig kildebruk vil påvirke karakteren din/deres negativt og kan føre til at du/dere stryker. Mistenkt fusk vil rapporteres til studieadministrasjonen og kan føre til utstenging og fratakelse av eksamensretten i inntil ett år.